TRENDER
2022 blir et viktig og potensielt avgjørende år på flere områder, tror Silje Bareksten, kommersiell leder og co-founder i Fremby AS. Her er hennes tre spådommer for hvordan bygg- og anleggsbransjen vil påvirkes av nye miljøkrav, teknologi og digitalisering i tiden fremover.
De siste årene har vi hørt stadig mer om både digitalisering og viktigheten av det grønne skiftet. 2021 har brakt verden klimamål med større slagkraft og utbredelse, og “netto null» er godt på vei til å bli den nye normen. Vi tror at i 2022 vil det grønne skiftet for alvor komme på plakaten for bransjen vår - men at vi nå vil vi se det i sammenheng med en helt nødvendig digitalisering av hele bransjen.
– Mange aspekter ved digitalisering og bærekraft er krevende, teknologiene digitalisering fører med seg vil være avgjørende hvis vi skal nå både nasjonale og internasjonale klima- og miljømål. Stadig økende krav til utslippsreduksjon treffer hele verdikjeden, både de som bestiller og følger opp kontraktene, samt de som utfører arbeidet. Bygg- og anleggssektoren må bli bedre på å måle de direkte og indirekte utslippene som kommer ut av aktivitetene deres. Skal byggebransjen evne å redusere klimafotavtrykket sitt, så er innføring av teknologibaserte løsninger som letter dette arbeidet en vesentlig del av løsningen, sier Bareksten. Prosjekteiere og byggherrer bør fremover kunne demonstrere hvordan deres bestillinger bidrar til å nå konkrete miljømål og i hvilken grad de leverer på krav til utslippsreduksjon. Mer spesifikke mål krever mer spesifikke data - og ikke minst samarbeid. Nettopp derfor er datadrevet og automatisert rapportering en viktig del av løsningen for å muliggjøre oppfølgingen og forbedringen som kreves.
- Vi ser stadig flere aktører oppdage fordelen ved å gå vekk fra manuell rapportering og over til digitale verktøy som gir både presise, mer sammenlignbare og mer pålitelige data, sier Bareksten. Vi ser at et økende antall maskineiere og entreprenører velger å miljøsertifisere seg gjennom for eksempel Miljøfyrtårn-ordningen eller ISO-sertifiseringer, og disse ordningene fordrer kontinuerlig måling og forbedring. Vi tror at 2022 blir året der bygg- og anlegg virkelig kommer i gang med systematisert innsats for å redusere sine utslipp ved hjelp av datadrevne løsninger.
Samfunnet og arbeidslivet digitaliseres, og data blir en av de mest verdifulle råvarene en virksomhet kan ta ut. Denne trenden gjør ikke forskjell på store og små aktører, og selv de minste aktørene må selv ta ansvar for digitalisering av egen virksomhet. Vi tror at utover i 2022 vil en se mange små virksomheter ta grep om både utslippsreduksjon og aktiv utnyttelse av egne datakilder for å skape merverdi , samt forenkle driften og automatisere rutineoppgaver. Dette blir avgjørende ikke bare for virksomhetene sin konkurransekraft, men også for å gjøre hverdagen enklere for seg selv på sikt. Det eksisterer ikke en fremtid der en virksomhet kan drive lønnsomt i fremtiden uten å sørge for at den blir datadrevet, og det vil bare være et spørsmål om tid før en blir nødt til å ta grep. Slik samfunnet utvikler seg, vil det å fortsette med manuelle prosesser som rapportering på papir representere et handicap for en bedrift, sammenlignet med andre aktører som utnytter de mulighetene digitalisering gir. Dette har mange mindre aktører allerede skjønt, selv om det kan virke utfordrende.
-Det er klart at endringene som skjer nå utgjør en viss digital terskel som for en del kan virke høy, men det er her vi kommer inn for å vise at det både kan være enklere og rimeligere å bli en datadrevet virksomhet enn det mange tror, sier Bareksten. Ta maskinentreprenører for eksempel: for disse er det tidsbruk i maskinen som er lønnsom og produktiv tid. Faktum er at også for disse blir kravene til rapportering økende, men med færre ressurser til å utføre selve rapporteringen. For slike aktører er det direkte lønnsomt å innføre digital rapportering, og la maskinene gjøre rapporteringsarbeidet selv. Vi tror at 2022 blir året hvor mange av landets små virksomheter i anleggsnæringen vil komme i gang med datadrevet rapportering og klimagrep.
For å høste fordelene og utnytte oppsidene av å gå igjennom digitaliseringsprosesser, er det mye å hente for de store aktørene på å organisere seg enda bedre og løfte digitaliseringsarbeidet på anleggsplassen. Internasjonalt er det utvilsomt EU som gjør mest på hjemmebane for en grønn omstilling. I 2021 hadde EU lovfestet klimanøytralitet innen 2050 og oppjustert klimamålene for 2030. I Norge har ny regjering gitt nye og forsterkede klimaambisjoner. Målet nå er at vi innen 2030 skal redusere utslippene med 55 prosent fra hele økonomien. Høy CO2-pris, som det nå er bred enighet om på Stortinget, vil kunne gjøre en del av jobben. Men politikken må strammes til på langt flere områder om 2030-målet skal nås. Dette påkaller tydeligere lederskap fra bransjen selv. Med forsterkede internasjonale og lokale krav, går spesielt de kommunale og offentlige byggherrene i bresjen for å lede den grønne omstillingen - og denne innebærer et skjerpet digitalt lederskap.
Fremover vil byggebransjen oppleve flere indirekte krav ved at finansiering i prosjekter i økende grad vektlegger miljø når en investering skal klassifiseres og vurderes. Verdien av å ha kontroll på data fra bygg- og anleggs aktivitetene vil derfor være svært stor, da kravene som stilles av de store byggherrene vil få konsekvenser for hele verdikjeden. Aktører i verdikjeden som belager seg på å møte disse kravene til innsikt gjennom manuelle prosesser for innhøsting og rapportering, vil på sikt kunne miste konkurransekraft og sakke bakut i omstillingen. Store prosjekteiere og bestillere vil derfor spille en viktig rolle i å muliggjøre overgangen til utslippsfrie og datadrevne byggeplasser.
